Sammendrag og litterær analyse av Markens Grøde kapittel 1

Sammendrag:

I første kapittel av romanen Markens grøde møter vi hovedpersonen, som vi senere får vite heter Isak. Han blir beskrevet som «sterk og grov, med rødt jernskjegg og små arr i ansiktet og på hendene». Isak tok neveren av trærne i skogen, la neveren i press og solgte den til bygningsbruk nede i byen. For pengene han fikk for neveren kjøpte han seg matvarer, verktøy og to geiter og en ungbukk. Isak bestemte seg for å bo på fjellet, og bygde seg en gamme, som han delte med geitene sine. Om vinteren laget han tretau og solgte i bygden. Da det ble vår igjen hadde han fått vinduer i gammen og satte poteter.

Geitene hans hadde fått tvillinger, så han utvidet fjøset. En dag kom Inger, «en stor, brunøyd pike, hun var så frodig og grov, med tunge gode hender». Inger ble boende hos Isak, hjalp til med å mate geitene, ta opp poteter og vaske. Hun hadde to sauer med lam, som hun hentet og tok med til Isak. Inger forteller Isak om hennes morbror og at han er en velstående mann.

Virkemidler:

Hamsun har brukt både indre og ytre karakteristikk for å beskrive hovedpersonene i første kapittelet. Av ytre karakteristikk finner vi for eksempel: «Og mannen selv han var ikke det spor søt eller nydelig, men tvert imot, og når han talte da var han jo ingen tenor med øynene mot himmelen, men litt dyrisk og grov.». Indre karakteristikk er: «Skjønt hun ikke hadde noe herlig i hode med forstand (…)».

Miljøet i første kapittelet blir beskrevet som en fin og rolig plass. Masse skog og elv, mange mil unna bygda. De fremmede mennesker som vi møter i de første sidene av boken fremstilles som snille og nysgjerrige mennesker. Det finnes også et slags samsvar mellom stemningen i første kapittelet og personene der. De bor på en rolig plass og lever et rolig liv, sammen i naturen. Replikker blir også tatt i bruk, for eksempel når Inger og Isak møtes for første gang: «Jeg skulle bare over fjellene og derfor så gikk jeg denne veien. – Nå, sa mannen. (…)». Synsvinkelen er autoral, f.eks. «De gikk og Isak var i underklærne, men det gjorde ikke noe.».

Setningene er lange og mer innviklede: «Å den aldeles grove og troskyldige Isak, han larmet det han kunne med stokken og kremtet og hostet for at hun skulle komme ut og bli ikke så lite slagen over han.».